Lillian Grepne er yrkesrytter, og har jobbet som trener/yrkesrytter i over 20 år.
Hun er opprinnelig fra Bergen, men har hoversakelig bodd og jobbet i Tyskland. Hun ble uteksaminert i Tyskland i 1991 med den høyeste internasjonale utdannelsen innenfor ridesport.
Lillian har konkurrert internasjonalt på Grand Prix nivå, og er tidligere landlagstrener i dressur for P, J og UR. Nå er hun spesielt engasjert i NRYF´s trenerutdanning. |
|
 |
”Det er viktig å trene trenerne,
for det er de som trener rytterne”
Lillian Grepne
Det er bare to former for ridning: God ridning og dårlig ridning
Man må prøve seg fram litt for å finne ut hva som er den gode ridningen. Det er faktisk lov å prøve seg frem, men bare om man innser det selv når man har gjort noe dumt. Møter din elev opp på time med gramantøyler? Flott det! Da får du nemlig en mulighet til å forklare rytteren hvorfor han bør ta dem av…….Det er treneren sin jobb å hjelpe rytterne å forstå hva som er rett.
Hensynet til hesten skal komme først
I normene for ryttersporten så kommer hesten først. Trenerens oppgave er å fremme både ridesporten og hestens ve og vel.
Hvorfor begynte du med ridning? De fleste begynte å ri fordi de liker hester. De synes det er gøy med hester og ridning. Men, mange ganger når man er tilskuer ved avridningsbanen på et stevne, så kan man lure på om mange ryttere har glemt hvorfor de faktisk begynte å ri.
Vær åpen for nye ideer og se på hva andre gjør.
Lytt også til de som holder på med noe annet enn det du selv driver på med. Ta med deg det du synes er verd noe - og la det andre være.
Tre komponenter for å lykkes: God rytter – god hest – god trener
Hvis en av disse komponentene mangler vil utviklingen stoppe opp. Det er veldig lett å si til andre at de må gjøre slik og sånn. Men, det er ikke alltid så lett….. Det er ikke uten videre gitt at den rytteren som har den talentfulle hesten bare kan ta med seg hesten og reise til den rette treneren for å ri der. For det første må hun ha mulighet og vilje til å reise hjemmefra, og så må hun jo finne den rette treneren også. Man må ha litt flaks i det man gjør også. Finne den rette hesten, finne den rette treneren og å finne den rette hest/rytter kombinasjonen...... Å lykkes er litt som å vinne i LOTTO.
Lytt til din hest – og skap en samtale
Ta deg tid til å lytte til hesten din. Hør hva som foregår i den.
Om hesten reagerer for mye på det du ba den om, så ikke straff den for det. Den gjorde jo bare det du ba den om, selv om det ble mer enn du hadde tenkt.
Ofte så er det de litt vanskelige hestene som blir virkelig gode. Hvorfor det? Jo, rytteren tvinges til å tenke. Hva må jeg gjøre for å få til dette….? Du må lytte til hesten, og en samtale er i gang.
”Lytt inn i hesten din som om den skulle være et
kostbart musikkinstrument, som Dag Ove Andsnes i sitt
flygel og Arve Tellefsen i sin fiolin.
Du vil kunne lære merkelige ting som ingen
rideskole eller ridelærer noen gang har fortalt deg.”
Rudolf G. Binding
 Klassisk ridning
Røttene til den klassiske ridning kommer fra Den Spanske Rideskolen i Wien. Klassisk ridning er en rettferdig og hestevennlig metode, hvor målet er å holde hesten frisk og å gjøre den holdbar
Vi er glade i hestene og vil deres beste. Det skal bli ”fine” hester! Det er vårt ansvar å trene hesten slik at den holder seg frisk og blir holdbar.
Det er verd å merke seg at konkurransehester har flere atferdsforstyrrelser enn burhøns!
Treningsmessig er det ingen forskjell på hvordan hester lærer og andre dyr lærer. Følg magefølelsen din! Tenk! Ta den skrittepausen du føler for, selv om treneren vil du skal fortsette litt til. Det kan være viktig for hesten.
”Ridning blir først en virkelig stor glede når du har gått
gjennom en lang skole der hesten har vært din lærer i
fagene tålmodighet, følsomhet og fornuftig bruk av energi.”
Rudolf G. Binding
UTDANNINGSSKALAEN
Utdanningsskalaen er den røde tråden som går gjennom hele utdanningen av hesten, og den er laget for at hestene skal kunne holde seg friske og sunne i mange år. Den er faktisk relativt ny – fra 1979/80 – men ordene som brukes har vært brukt i all ridelære gjennom historien.
De første punktene er som tannhjul som virker inn i hverandre. Skalaen kunne like gjerne ha stått som en sirkel, men det siste punktet; samling, kommer alltid til slutt. Samling er resultatet av arbeidet med de andre punktene.
Durchlessigheit ( som vi ikke har noe godt norsk ord for) – er når alle disse faktorene er optimalisert
1. TAKT
Takten er det punktet som er lettest å kjenne igjen for alle. Hesten skal bevege seg taktmessig i volter, sidebevegelser og i overganger – ikke bare på rett spor. Takten skal være ren i alle øvelser.
”Ridning blir virkelig til en stor glede når du har gått igjennom
en lang skole der hesten har vært din lærer i fagene tålmodighet,
følsomhet og fornuftig bruk av energi.”
Rudolf G. Binding
Skritt: Har 4 takter – 8 faser, ikke svevemoment
 |
Bak- og framfot skal danne en tydelig V
|
Tydelig V
Skal ha en tydelig V – ro og hvil i steget.
HØR skrittet
Et godt skritt er elastisk gjennom kroppen.
Tren deg på HØRE hvordan hesten
skritter.
Overtramp
God overtramp er bra, men vær oppmerksom på at hester med veldig stort overtramp i skritt er vanskelige å ri i skritt. Det er veldig vanskelig å samle et slik skritt uten at takten blir forstyrret.
Tredemølle
Tredemølle er en svært unaturlig ting. Gummien på båndet gir stor friksjon slik at hoven stopper i steget. Trenger hesten å skrittes, så er det bedre å leie den omkring eller bruke en ”walker”. Men, båndet kan også være bra for enkelte hester som trenger slik oppvarming før man kan klare å ri dem.
Ut på tur!
De aller fleste bør skritte mer ut på tur - det gir meget god kondisjon
Konsentrer deg
Når du kommer inn i ridehuset og skal skritte, så vær oppmerksom på hesten og på hvordan den skritter. Ikke prat med andre eller i telefonen, eller la hesten surre omkring. Enten så rir du, eller så gjør du noe annet. Vis hesten retningen – nesen ned og fram. Ikke la den virre omkring med hodet hit og dit. Er de noe den vil se på, så må den få lov til det, men ha kontakt på tøylene slik at den føler at du er der.
Føl bakbeina
Å lære seg å føle bakbena er viktig for å kunne innvirke i riktig øyeblikk.
Det er viktig å vite fotfølgen (i hvilken rekkefølge bena beveger seg). Det er to faser i skrittenevegelsen som egner seg til å fatte galopp fra, og det er når motsatt bein av galoppbevegelsen er på vei frem og ned i underlaget. Mao starter høyre galopp med venstre bak. Du må spørre om høyre galopp i det øyeblikk venstre bak er på vei frem. Dette må du trene på å kjenne. I fatningen så tenk; Vent – galopp – versegod.
Nikkebevegelse
Pass på at rytteren følger hestens nikkbevegelse i skritt. Ikke ri slik at du tar hestens hode fra side til side med tøylen. Rir man slik med hendene, så oppmuntrer man hesten til å gå i passgang. Du må følge hestens nikkebevegelse fremover med begge hender.
Stå – ikke sitt når du underviser
For at du som trener skal kunne se hestens bevegelser best mulig, bør du stå på samme nivå som hesten eller litt høyere enn den. Ikke sitt. Flytt deg rundt i ridehuset og se ting fra forskjellige vinkler. Ikke bare stå i midten av en storvolte.
Trav: Har 2 takter – svevemoment.
Utviklingsmuligheter
Travet er den gangarten du som rytter har størst mulighet til å utvikle. Samtidig er det den gangarten de fleste lar seg blende av når de ser en unghest bevege seg
Takt
Venn deg til å HØRE takt og rytme. Tell hvordan bakbena arbeider – tell til TRE. Kjenn takten på hvordan bakbena traver. Se for deg det du vil ha, og prøv å påvirke.
Bruk metronom for å finne riktig takt til kurmusikk.
Bevegelsesmønster
Trav og kjenn hvordan hesten beveger seg i bakbena. Hvilke muligheter har den til å komme innunder seg bak?Hesten skal bøye alle leddene bak, og bevege seg rett, ikke skru i leddene når den beveger seg.
Positivt bevegelsesmønseter – høyere bevegelse foran enn bak – lettere å ri og utdanne
Negativt bevegelsesmønster – høyere bevegelse bak enn foran – vanskeligere å ri og utdanne
12-18 år er den mest interessante alderen for en dressurhest. Synd om den har et bevegelsesmønster (skrur med et bakben f.eks.) som gjør at den har slitt seg ut før den tid.
Halsmuskulatur
Har hesten dårlig overhals, kan være tegn på at den ikke er i selvbæring. Ri hesten så den får en god overhals, da blir bevegelsene også bedre.
 |
Slik Ikke slik
|
Økninger
Nesen må litt frem i økninger for at hesten skal få nok skulderfrihet
Skal sette ned foten der den PEKER
Om den settes ned tilbake for der den pekte – ikke løsgjort
Varier formen
Viktig å kunne variere mellom å ri hesten i lav og høy form
Lettridning:
- Sett deg forsiktig ned.
- Ikke sprett opp/ned.
- For ryttere som har for løse sjenkler kan det være fint å la ri lett uten stigbøyler. Dette for at de skal kunne kjenne hvilke muskler de må bruke for å komme rundt hesten. Nå vil man jo bruke musklene mye mer enn hva man egentlig skal, men poenget er å lære seg å kjenne hvilke muskler man skal bruke. OBS bare ri uten stigbøyler i korte sekvenser
Tøylehalt – har ofte med rettstillingen å gjøre. Sjekk ut om alle delene av treningsskalaen er på plass.
 Musikk
Musikken som spilles på dressurkonkurranser i Norge er ofte helt feil. Man må finne noe som er behagelig å høre på sammen med ridning. Ikke spill ”irriterende” musikk. Hestene kan også reagere på musikken og bli irriterte.
Er rytterne gode nok til å ri de hestene man avler fram i dag?
Gjennom god ridning blir dressurhesten bedre. (Spranghester er mer slik at enten så har de det i seg, eller så har de det ikke.)
Et problem i dag er at man ofte går for fort opp i klassene. Følg din egen magefølelse og ikke følg krav utenifra. Tar du deg mer tid kan du kanskje komme høyere til slutt. For tidlig spesialisering av rytterne er ikke bra. Ri uten sal og tren lettsits osv i rideskolene. Hadde det fått like store konsekvenser for dressurrytteren som for forsprangrytteren om halvparaden ikke virket, hadde nok dressurrytterne blitt flinkere…..
Kyra Kyrklund er en av de beste trenerne/rytterne i verden. Hun har utdannet mange hester, som slett ikke har hatt det største talentet, opp til høyt nivå. Gjennom god gjennomridbarhet kan man lage en fin hest flott. Arbeider du riktig, vil du se at den hesten du har blir en bedre hest.
Galopp: Tretakt - svevmoment - 6 ulike sekvenser.
Utviklingsmuligheter
Det er ikke bare travet som kan forbedres - det kan også galoppen. Men det forutsetter at du vet hvordan galoppen er bygd opp.....
Timing - fotfølge
Rytteren bør tidlig lære fotfølgen til hesten, slik at man kan time hjelperne. Venstre galopp begynner med høyre bak. Høyre galopp begynner med venstre bak.
Bruk en pustende sjenkel for hvert galoppslag - hold takten i leggen 1-1-1
Kjenn på rytmen, og ta forholdningen i rett øyeblikk. Det er når hesten er balansert på bakbeina, og i allefall ikke når hesten er på vei på fremparten…...
 |
|
|
 |
|
|
Godt tidspunkt
|
|
|
Dårlig tidspunkt å parere med tøylen
|
|
|
Barn er ofte flinke til å ri galopp. Studer ryttere som er gode til å ri en gangart, for så å finne ut hva det egentlig er de gjør.
2. LØSGJORTHET
Subjektivt men viktig
I motsetning til takt er løsgjorthet et mer subjektivt begrep. Det noen synes ser løsgjort ut, kan andre synes se spent ut. Løsgjorthet er det viktigste punktet i all ridning.
For å oppnå løsgjorthet må hesten arbeide riktig gjennom hele kroppen:
1. Ryggen må åpne seg bak – vinkling i bakbena.
2. Ryggen må åpne seg i fremre del av ryggen: - ned, frem, løfte manken.
 ”Ned og frem”
”La hesten søke ned og fram” er en øvelse som er nesten ny i Norge, ca 10 år. Bruker dette mye i ridningen i Tyskland.
(illustrasjon hentet fra http://www.sustainabledressage.com/)
To typer løsgjorthet:
- Bevegelig (fysisk) løsgjort. Svinger gjennom hele ryggen.
- Mentalt (indre) løsgjort. Pruster, litt skum, rolige øyne, halen svinger.
Kommunikasjon
- Se på hestens øyne. Har den et rolig øye? Pruster den? Pendler halen med i bevegelsen? Tygger den? Snakker hesten med deg? Har du en samtale?
- Bittet er som en telefonledning. Bittet er forbindelsen mellom hestens munn og rytterens hånd. Det er viktig at denne forbindelsen med hånden ikke er helt død. Dette har også med rytterens kropp å gjøre. Kan visualiseres med hvordan et håndtrykk virker. Man kan også trene ved å leie hverandre i et leietau; være hest og leier.
- Utstrålingen du har er veldig viktig.
- Alt dette henger sammen med hverandre. Det er viktig at rytterne lærer hvordan de skal kommunisere med hjelperne.
”Dårlig munn”
Hestene er ikke født med ”en dårlig munn”. Dette er ofte et produkt av feil trening og misforstått ballanse.
Løsgjørende arbeid:
- overganger, tempovekslinger
- volter, buede linjer
- skjenkelvikninger
- bommer på bakken
Moduler (lange skumgummi pølser) er fine å legge rundt på banen og la hesten trave over. Modulene har samme farge som Ikea (gul og blå), og kan kjøpes gjennom http://www.krämer-reitsport.de/ Det er ikke så farlig om hesten kommer borti dem. Kan skade seg om de tråkker på bommene. Derfor er modulene fine for unghester. Når hestene går over noe på bakken, så går de med nesen ned og blir opptatt av noe.
Ikke ”lukk deg inne”
Vær fantasifull og åpen i sinnet når du rir. Man har ofte lett for å bli alt for konsentrert og havne inne i en ”tunnel”. Spesielt når man rir sine egne hester. Ta en skrittepause og begynn på nytt. Det viktigste er at man merker det, da kan man gjøre noe med det.
 Rollkür
Rollkür er et stadig tilbakevendende tema. Det ble også diskutert da Schockemöle red slik i 1975.
Når man underviser så skal man følge det vanlige klassiske systemet; nesen ned og frem.
(illustrasjon hentet fra
http://horsesforlife.com/ - juni 2006)
3. FORBINDELSE
I det klassiske systemet skal man ri med en forbindelse på tøylen.
Hva er forbindelse?
I ridelæren beskrives forbindelse som kontakt mellom rytterens hånd, arm og hestens munn. Men det er egentlig snakk om hele kroppens forbindelse til hesten. Hvordan rytterens kropp holder om hesten, hvordan sjenklene ligger omkring den osv. Derigjennom kommer også forbindelsen til hånden.
Utstråling
Tenk håndhilsing – utstråling – snakker du med hestens munn? Vi må ha en god utstråling i hånden, slik at hesten kjenner hva vi vil. Husk at et ”sug” til hånden er noe helt annet enn en hest som drar.
Problemer med forbindelsen. Hvordan ser man at noe ikke er riktig?
- slår opp med hodet
- går bak bittet
- vipper med hodet, skeiv panneakse
Man må finne årsaken: Den som kontrollerer beina på hesten, kontrollerer hesten.
Obs - Ikke gi for mange beskjeder på en gang.
Halsen er ballansestangen.
- Er det noe galt med takten?
- Rir jeg for sakte?
- Er ikke hesten løsgjort?
- Problemer med bittet?
Det er lettere å se feilen enn å se hva som kan gjøres. Tren øyet til å se hva som kan gjøres gjennom å se mange gode hester og mange gode ryttere, og se mange hester som må rettes på.
Skeiv panneakse
Skeiv panneakse har mye mer med hvordan hesten er ridd i kroppen å gjøre, enn med tøylene.. Å ”ordne” det bare med tøylene er bare en midlertidig løsning. Det er hva manken og ryggen gjør som betyr noe.
”Støttehjul”
Ribbena støtter opp manken og ryggen. Tenk deg at sjenklene er som støttehjul på en sykkel, bare at de virker på omvendt side enn i balansen på en sykkel. Følg bevegelsen med sjenklene, ikke i utakt. Går hesten i pass, så ta bort sjenklene.
Mange er veldig flinke til å ri innsiden av hesten i galoppen. Men, de glemmer det utvendige bakbenet som starter galoppen. Fortsett å ri like fint på innsiden, men ta med deg utsiden også.
Hva rytteren gjør med kroppen sin har stor innvirkning på hesten.
Ha fokus på både hest og rytter. De fleste instruktører ser for lite på rytteren, og er mest opptatt av hesten.
”Tungefeil”. Hva er det?
- Det er ofte rytterens hånd som skaper tungefeil
- Det kan også være spenninger. Man kan se at hesten er i en slags transe. Sier ”au!”. Sjekk tenner og at bittet er langt nok. Ikke for kort og ikke for langt. Det er litt forskjellig hva slags bitt hestene liker. Noen liker metall, syntetisk, tykt, tynt osv.
- Tungefeil er også ofte et symptom på et ryggproblem. Passer salen?
- Noen ganger har hesten et litt rart, stirrende blikk sammen med tungen. Som om hesten ikke er tilstede. Får man hesten ut av denne settingen og får kontakt med den, så forsvinner ofte tungen inn på plass også.
- Utstyret har mye å si også. Det er utrolig hvor lite som skal til for at noe skal være irriterende. Tenk på hvor irriterende en liten brett på sokken kan være. Eller sømmen på innsiden av kneet på ridebuksen.
- Prøv å finne ut hva det hesten prøver å si.
Neseremmer:
Under haka så er det bare ben og hud. Sett på noe mykt under neseremmen. Ikke bruk disse tynne gammeldagse neseremmene. Bruke en normal, polstret neserem. En neserem som er riktig satt på, gjør at bittet beveger seg mindre. Prøv deg frem med hva slags neserem hesten liker. Meksikanske kryssneseremmer er veldig vanskelig å få til å ligge bra. En hannoveransk neserem er kraftigere enn en engelsk neserem.
Tenk som en hest. ”Hvis jeg var hest så ville jeg ha likt/ikke ha likt....”
Motivasjon
Mister rytteren motivasjonen så vil hesten merke det. Det er viktig at du som trener er klar over dette. Vær litt ydmyk overfor folk. Alle har gode og dårlige perioder i livet. Det er viktig å være klar over dette uansett om det er på rideskole eller VM nivå.
|
”Hesten din vet alt om deg.
Han vet om du har sovet godt om natten,
om du er samlet eller urolig til sinns,
om du er glad eller lei deg, om du er fortrolig eller tviler,
om du tenker på ridningen
eller på hva du skal spise til frokost.”
Rudolf G. Binding
|
Rideskole
Det er mange interessant og morsomme utfordringer ved å undervise i rideskolen, men 13-14 åringer er ofte vanskelige å undervise for de er ofte så sure;
- Gjør noe for å forandre innstillingen hos disse rytterne.
|
- Viktig å finne en positiv løsning på problemene, både for hesten og rytteren.
|
- Smarte løsninger er mye bedre enn ”smekk til den” løsningen.
|
- Legg merke til hvordan hestene reagerer forskjellig på forskjellige ryttere. Observer hva det er rytterne gjør. Hva gjør de rytterne som får hestene til å gå? Hva gjør de rytterne som alltid har hester som står?
|
4. SCHWUNG
Ofte missforstått
Tilsvarende ord finnes ikke på norsk, og blir ofte misforstått. Et passagaaktig svevetrav hvor hesten er anspent i ryggen er ikke schwung,
Sammenlign med hvor mye luft du har i dekkene på sykkelen.
- for lite; det subber fremover og har ikke noe schwung.
- akkurat passe = schwung.
- for mye; det blir et passageaktig svevetrav.
Bygges gjennom god ridning
"Schwung" bygges gjennom god ridning og løfter ryggen og manken på en litt annen måte. En god spranghest kommer også opp med manken over spranget. Bakbeina tar mer fjæring og hesten er ”gjennom i kroppen”. Den blir ”lettere foran” og mer elastisk. Det er feil å si at en hest som løper på beite har schwung.
"Trinnløse" overganger
Du bygger opp schwung gjennom overgangene. Du må kunne skifte gir. Husk bildet av kokeplaten: Regulerer du varmen med tydelige trinn, eller med ”trinnløs” bryter?
Svar på om hesten er riktig ridd: overgang fra mellomtrav tilbake til samlet trav. Det er overgangen tilbake som må være bra for at det skal bli schwungfullt. Går ikke denne overgangen, er det ikke schwungfullt
Man må tørre å strekke litt på grensene, bruke kroppen sin litt til å svinge hestene. Når schwungen er i orden, åpner ryggen bak og bakbeina svinger innunder hesten. Hesten må få tid til å vinkle alle leddene sine. Hesten må være klar for det man vil at den skal gjøre.
Tannhjul
De tre første punktene i skalaen bør være på plass først. Burde ikke rettstillingen komme før schwung? Kanskje, alt henger sammen - tannhjul. Hesten må også være rett for å kunne bygge opp swung. Må ta i like mye med begge bakbeina.
Piaffe før passage
Viktig å lære piaffe før passage – ellers vil du ikke få noen god piaffe
Rytteren
Ridefølelse lærer man av å ri. Man glemmer ikke følelsen av hvordan det var når man fikk til noe. Derfor, grip muligheten om du får ri en eldre hest som kan sine ting.
Legg merke til hvordan du ligger med kroppen når du svømmer brystsvømming. Det du gjør der, vil du ta med deg opp på hesten også. Ligger du f.eks mer ned på den ene siden enn på den andre? Bli oppmerksom på hva som skjer med kroppen din, hva du egentlig gjør.
5. RETTSTILLING
Rett i aksen - lik belastning på alle ben
At hesten er rettstilt betyr at den følger linjen i sin akse både på rett og buet spor, og i sidebevegelser. Hesten er skjev fra naturens side. Den må lære å rettstille seg for å ta vare på kroppen sin. Når du får hesten rett i aksen, blir belastningen lik på alle beina.
Buet banan?
Er hesten din som en buet banan til venstre? Da skyver den med høyre bak og faller ned på venstre fram. Venstre fram blir overbelastet. Den må rettstilles for å holde seg frisk.
Når hesten henger fast i én tøyle, så er årsaken at den skyver ujevnt med bakbena.
Begynn tidlig - husk tannhjul
Rettstillingen begynner man med veldig tidlig – så snart hesten kan de fremaddrivende hjelperne
Sidebevegelser
Sidebevegelsene er gymnastiserende og virker rettstillende. ”Shoulder fore” er en øvelse som er veldig fin å bruke. Nøkkelen for å se om hesten er rett i sidebevegelsen, er saksetravér i galopp. Blir den bra, er hesten kommet langt i det rettstillende arbeidet.
Husk:
Vi rir sidebevegeleser for å rettstille og gymnastisere hesten – ikke fordi det er en øvelse som skal vises på stevne……
Hjørnespeil
Hjørnespeil er veldig nyttig for å se om hesten er rettstilt.
Stilling
Hesten skal arbeides til stilling, man skal ikke ta stillingen med tøylen. Dårlig stilling og hest som henger på én tøyle, er omtrent i alle tilfeller forårsaket av at hesten skyver seg frem med det diagonale bakbein. Da må man ri motsatt side rett og frem, og få kontakt med den tøylen hesten ikke vil ta kontakt på.
6. SAMLING
Samling er resultatet av arbeidet med de andre punktene i utdanningsskalaen. 
God samling er også god bæring og ballanse.
Samling er ikke sakte
Høy samling, f.eks piaffe - aktiv benføring og høyere bue i bevegelsen. Takten er den samme, men bevegelsen blir høyere. Hesten skal være fremadtenkende i det samlende arbeidet.
Rygging
Rygning er en samlende øvelse. Hold halsen rett, så blir rygningen rett. Hvis du har mer støtte på en tøyle – rygger skjevt. Rygging har samme fotfølge som i trav men uten sveve moment – dvs parallell forflytning – prøv å få til det helt fra første skritt
”Vuggen” (rygge – ri frem – rygge – ri frem); en god øvelse for samling og lydighet.
Sits
Det aller viktigste er den effektive sitsen. Sørg for at du rir uavhengig av hånden hver dag – slik at du opprettholder en balansert sits
”Überstreichen”
Sjekk at hesten arbeider i selvbæring. Før begge hendene frem langs hestens manke over 2-3 galoppsprang. Hestens nese skal komme lett frem, mens halsen forblir i den "høyde" den var. I trav blir denne øvelsen ridd feks. på volte, der den innvendige hånden blir ført frem i 5 til 6 meter. Her forblir hesten i stilling og bøyning til den siden hesten vender. Dvs at hesten er ridd fra innvendig sjenkel til utvendig tøyle. Stilling og bøyning er arbeidet gjennom, og ikke bare "tatt" med innvendig hånd.
Durchlessigheit
Durchlessigheit ( som vi ikke har noe godt norsk ord for) – dette er når alle disse faktorene er optimalisert
Både trenere og ryttere må være oppmerksomme på at hester er ulike typer og trenger ulik type ridning – men at alle trenger utdanningsskalaen
Kjøp ryttertest hefte fra NRYF – der gjennomgås også utdanningsskalaen
"Enhver som fordyper seg i praksis uten kunnskap,
er som en pilot som farer uten kart og kompass.
Han vil aldri være sikker på hvor det hele ender."
Leonardo Da Vinci
PRAKSIS I RIDEHUSET
Fem ryttere med hester på ulike utdanningsnivå (LC, LB, LA og MB) deltok på den praktiske delen. Lillian underviste den enkelte ekvipasje samtidig som hun forklarte for alle oss andre som fulgte med på ridningen fra tribunen. Her er litt forskjellig av det som ble sagt under arbeidet i ridehuset.
Dette er kun løsrevne notater som ble skrevet ned mens Lillian underviste, og er ikke kommentarer til bildene til venstre
| 
Nesten 40 ryttere og trenere hadde møtt opp for å la seg inspirere av Lillian denne gang, og tema for helgens seminar var;
Ikke ri slik at du tar hestens hode fra side til side med tøylen. Rir man slik med hendene, så oppmuntrer man hesten til å gå i passgang. Du må følge hestens nikkebevegelse fremover med begge hender.